Bjørn Lundal forteller:
Jeg har en historie som skulle ha vært fortalt/forklart for lenge siden. Faktisk helt fra 1957. Det er ingen grunner til at den ikke er fortalt før, men det er en grunn til at jeg forteller den nå.
Og grunnen er en orientering/leksjon om Q-tanken på en ubåt. Orienteringen ble skrevet i mars av Jacob Børresen. Den gjelder en Oberon ubåt, men prinsippet er kanskje det samme for “min båt”. Og min båt er KNM Kinn ex tysk U1202. Årstallet 1957 og lokalisering utenfor Londonderry i forbindelse med årlig antiubåtøvelse.
Jeg var “korpsing” 2 kl konstabel og telegrafist ombord. Jeg husker at Kpltn. Mathisen (Mattis) ikke lenger var skipssjef, Jeg vet at Sivert Farstad var der, Jeg er ikke sikker på om Adm. Thomesen var ombord på dette tidspunktet. Men jeg husker maskinsjefen: Smith Sivertsen. Som sagt, jeg var telegrafist og hadde ingen spesielle oppgaver når vi gikk som målfartøy, men jeg likte å oppholde meg i sentralen. Det var der ting skjedde. Før jeg vervet meg hadde jeg seilt i utenriksfart i maskinen og hadde derfor litt peiling.
Da går jeg til det som skjedde. Vi hadde gått som målfartøy og hadde dykket på Q-tanken flere ganger i løpet av dagen. Og ettersom luften i Q tanken slippes inn i båten ble resultatet et meget høyt lufttrykk inne i båten. Vi var ferdig med dagens øvelser, skulle dykke opp og avslutte dagen. Jeg befant meg i sentralen godt unna personalet der men jeg hørte kommandoene som ble gitt.
Og nå begynner ting å skje. Ballasttankene ble blåst, båten stiger og dybdemanometeret viser oppdykket, (tror det var 8 meter) Det ble en diskusjon om utlufting av luftovertrykk og man ble enig om å lufte ut via snorkel. Da denne var klargjort ble ordren gitt. Og fra nå av er jeg litt på “gyngende”” grunn når det gjelder ordrer. Jeg er ganske sikker på hendelsene. Tilbake til ordren om utlufting. Der ble gitt ordre til å åpne ventilen for snorkelluft. Alle vi som sto der hadde øynene klistret til barometeret og ventet på at det skulle begynne å vise nedgang. Men – så skjedde det! Barometernålen begynte å stige!! Det neste som skjer er at Smith Sivertsen roper: Vi synker, og borte er han. I neste øyeblikk går akterenden ned og vi begynner å synke. Og jeg syntes det gikk f……… så fort. Det er vanskelig å beskrive den redsel jeg følte i disse minuttene. Det var umulig å stå på dørken grunnet vinklingen så vi mer eller mindre hang i det som var tilgjengelig .Med øyne klistret til dybdemanometeret og den lettelse da nålen saknet farten, stoppet, dirret litt og begynte å gå rette veien. Ubeskrivelig, Hvordan vi kom oss opp har jeg ingen anelse om. Vet bare at jeg var i live og det var alt som betydde noe.
Og da kommer vi til det som forårsaket denne historien. Luftinntaket til dieselmotorene på K klassen gikk i fra tårnet og inn i et “rør” som gikk gjennom båten og til dieselrommet Og betegnelsen rør er vel litt misvisende da dimensjonen på dette røret et “grov” I sentralen er denne lufttilførselen lukket og åpnet ved dieselluft “hodeventil” og der finnes en tilsvarende ventil i dieselrommet som kalles diseselluft “fotventil”” Det som hadde skjedd var at maskinmannen som betjente disse ventilene hadde muligens hørt feil da han fikk ordre om å åpne snorkelluft-ventil.
Han åpnet derfor dieselluft “hodeventil” og vannet fosset inn i dieselrommet og ble, gudskjelov, stoppet da “fotventilen” ble stengt av elektrikerkvarten.
Men nå kommer vi til det merkelige: Som nevnt, iflg dybdemanometeret var vi på 8 meter, altså oppdykket. Tårnet og luftinntaket skulle ifølge dette være over sjøoverflaten og åpningen av hodeventilen skulle ikke forårsaket det som skjedde. Det ble ymtet at dybdemanometeret viste feil grunnet luftovertrykk men ikke vet jeg. Jeg har mange ganger senere i livet lurt på hva som egentlig skjedde.
Vel, historien er fortalt, og hvis der er noen der uten som kan gi en forklaring ville det være fint.