HVEM VAR DE ?

Av Karstein Stene.

Hvem var de? Hvem er våre medmennesker, våre venner, de vi møter, er venner med, samtaler elektronisk med, noen kjente, mange føler vi å kjenne fordi de omtales på FB. Mange levde for lenge siden og er litt historiske, noen er yngre, vi fødes og lever våre liv til ulike tider. Disse bør vi kjenne litt mer til, lese litt om, se hvordan de så/ser ut, gjøre som salig Bjørnstjerne Bjørnson sier om mor Norge i sangen -Der ligger et land-, at: «Hun gav oss en saga med bilder på»  Ja, akkurat. Mange av dere som er eldre ubåtfolk føler jeg å ha et visst kjennskap til, dette fordi min bror Magnus fortalte meg fra sin tjeneste og litt om folk han tjente sammen med og da ser jeg på hans samtidige som godtfolk, alltid ble de vel omtalt overfor meg.
For en tid tilbake skrev jeg noen ord om dette:

Jeg er en forteller. Min stil er ikke kortversjoner, men etter den gamle disposisjonen:
-Alfa.      Innledning
-Bravo.   Hendelse
-Charlie. Avslutning
Sier man Alfa så må man si Bravo og videre.
Når dansen begynner så er det alltid et par først på gulvet oftest den som har skjenket seg minst, vi «gutta boys» vil ha noe mer innom vesten før motet jager oss ut på tiljene, før alle de andre danseføre kaster seg ut i dansen.
Da jeg oppfordret til omtale av personer innen Ubåtvåpenet, får jeg bare by opp og åpne ballet. Litt historie om min bror Magnus Stene (1931-2006). som nok er kjent blant eldre som har gjort tjeneste i Ubåtvåpenet.
Far var bygdelensmann av gammelt godt merke i Lindås. Underoffisersutdannet, kom inn på Krigsskolen som beste elev, men medeleven Kronprins Olav rangerte som Nr 1, far derfor Nr 2.

Ved et uhell i slåtten den sommeren var han uheldig og skadet venstre pekefinger slik at 2 ledd måtte kappes, dette var nok til at han røyk ut av Krigsskolen.
Tok til i lensmannsetaten, ble lensmann 1931-1967. Ble bygdefar, som lensmennene ofte var. Tyskerne sparket han, men da ingen overtok stillingen, var han lensmann i krigstiden også, en påkjenning. Ved Statspolitiets ordre om at han skulle arrestere folk, ringte far dagen før til foreldre eller nabo og ba de varsle om at den potensielle arrestant måtte være hjemme dagen etter for da ville far komme syklende å arrestere de.
Dagen etter var ikke de potensielle hjemme, men på vei til Shetland. Og krigsårene gikk sin gang.
Det er reist et minnesmerke av han i Lindås Kyrkjepark.
*
Bestefar los Jonas Daae var nok et sjøens forbilde for Magnus. Han begynte med sjektføring til Nord Norge etter sild, til Namsos etter tømmer, og ble Statslos som bl.a. loste store turistdampere langs Norskekysten, på klokke og kompass. En dyktig og bestemt sjømann, som jeg tror Magnus arvet litt etter.

Magnus ville bli sjømann. 1947 Skoleskipet Statsraad Lehmkuhl.

Det var til Ubåtvåpenet han ble beordret etter Sjøkrigsskolen. Min hukommelse mener at han kom om bord i båt med Grønnevik som sjef? Ellingsen?
Jeg har hilst både på Grønnevik og Ellingsen i sin tid.

Ubåthistorie.
Ikke minst ved overtagelse av Kinn i Emden i 1964. Magnus overtok og kom hjem med den første i en serie på 15.

Da han ble pensjonert drev jeg selv som malermester på Svalbard. Svalbard Malerforrtning AS med stasjon i Longyearbyen.
Så «en vakker dag» som det sies dukket Magnus opp i byen på vei til Ny Ålesund, hvor han hadde fått stilling som direktør for Kings Bay Kulkompagni AS og Bjørnøen AS.
Da fikk han flyttet hovedkontoret til selskapene fra Kjeller til Ny Ålesund. Han tok initiativet til og fikk bygget ny kai i Ny Ålesund, lokalt ble den en tid kalt for Stenekaien.
Magnus ble både populær og ikke populær, han stilte store krav til personell og orden, men ble respektert.
Fra Ny Ålesund gikk ferden til Redningsselskapet som generalsekretær. Han fikk et godt forhold til presidenten Gert Wilhelmsen, men så overtok en bankmann fra Bergen presidentvervet og da ble de « 2. store i en båt»
Nå ble det dugnadsarbeid. Tok på seg ledelsen i Carnieges Heltefold, og som kaffikoker på kontoret til Leger uten Grenser.
Magnus fikk litt mageproblemer, luft, og frekventerte fastlegen.
-Dette går over med Titralac, sa legen.
Dette gjorde legen et par ganger, luften var tarmkreft, det gikk mot livete ende.
Helt på slutten av sitt liv ville han partout ha meg med til Horten for å vise meg Utstein som ligger på land og Marinemuseet.

Magnus var dårlig da, men han var en sterk natur, så det ble en minnerik tur for oss begge:
Som sjef/leder vil det alltid være delte meninger om deg. Så også med Magnus. Jeg vet godt at han var likt og respektert av de fleste, men også mislikt av noen.
Jeg har vært leder/sjef i hele mitt liv siden jeg var 23. år, malermester og vpl major/kompanisjef og visst jeg bare hadde vert likt eller bare vert mislikt, ja da hadde jeg gjort en dårlig jobb.
Jeg tror sikkert at min kjære bror Magnus Stene var en dyktig offiser og sjømann, han elsket Marinen.
Han ivret for UTSTEIN.
En mann på Magnus sitt gradsnivå pleier å få minneord fra den øverste ledelse. Jeg sendte GIS hans vita, men det kom aldri non tjenesteminner. Det syntes litt spesielt.
Da jeg skrev minneord om Magnus i en del aviser, flettet jeg inn et vers, som dere sjøens tjenestekvinner- og menn kan lese og notere.
*
SOM DET VAR EN GANG.
Intet blir som det var en gang!
Havet ligger stille nå.
De siste bølger er brutt mot land
Havets mann har sluppet sitt anker.
Stille nynner vinden sin sang,

Fotoet er tatt da han var Ubåtinspektør og slik jeg ser på at dette var av den beste tid i Magnus sitt liv. Den 28. oktober 2006 gikk Magnus inn i Evigfreden.