Kobben» var den første undervannsbåten i det norske sjøforsvaret. Ubåten var i tjeneste fra 28. november 1909, til kommandoen ble strøket 30. september 1919. Ubåten ble kondemnert i 1926, og solgt og hugget i 1933.
I 1912 ble det bestilt fire nye ubåter, og i tråd med navnebestemmelsene for disse mistet «Kobben» navnet sitt den 21. februar 1913, og ble benevnt «A-1» i stedet.
Båten ble bestilt 28. september 1907, fra Germaniawerft i Kiel, og datidens pris for ubåten var 936 000 kroner. Kommandoen ble heist 28. november 1909, med Carsten Tank-Nielsen som sjef. Etter uker med testing, dykkeprøver og overtagelse fra verftet, ankom ubåten Horten den 12. desember, sammen med «Fram», som fungerte som moderskip. Senere ble korvetten «Ellida» omgjort til moder- og verkstedsskip for undervannsbåter. Som det står i Norges Sjøforsvar 1814-1914:
Disse baater egner seg nemlig ikke for beboelse over længre tid, hvorfor besetningen utenfor øvelsestiden bør oppholde sig på et moderskib, hvor også samtidig det nødvendige til baatens utrustning og betjening vil forefindes, f.eks. torpedoer, proviant, dynamo til opladning av de elektriske akkumulatorer [batterier], endel redningsapparater etc. etc.»
«Kobben» markerte et stort skille mellom den gamle tid, med dampfregatter og kanonjoller, og viste seg som et svært effektivt våpen i norske farvann. I 1912 gikk en derfor inn for å anskaffe fire nye undervannsbåter hos samme firma, gitt navnene A-2, A-3, A-4 og A-5 (A-5 ble dog konfiskert av den tyske marinen ved krigsutbruddet i 1914), og klassifisert som A-klasse undervannsbåt. Disse ubåtene var noe større enn «Kobben», og hadde vesentlige forskjeller fra «A-1».
Perioden fra 1909-1929 A- og B-klassen
Den tyske marine overtar sin første undervannsbåt i 1906. Diskusjonene i Norge har da pågått i lang tid men den 6.november 1901 ble kaptein Geelmuyden sendt til Amerika for å overvære prøver med en undervannsbåt konstruert av John Holland. Kapteinens rapport var såpass gunstig at det ble fremsatt forslag i Stortinget om bygging av en undervannsbåt.
Forslaget falt, fordi man mente at denne teknologien var for lite utviklet til praktisk bruk. I 1907 ble det på nytt fremmet forslag i Stortinget om bygging av en undervannsbåt, og etter en lengre debatt, gikk forslaget igjennom og våren 1907 får Germania Werft i Kiel i oppdrag å bygge en undervannsbåt for den norske marine.
Den 28. november 1909 heiser vi kommando på vår første undervannsbåt Kobben, med kaptein Tank-Nielsen som sjef. Senere ble det bestemt å anskaffe ytterligere 3, senere 4 båter i mai 1911. I 1913 ble det besluttet at båtene skulle benevnes A-klassen, og Kobben fikk da betegnelsen A-1. Planen var at vi skulle anskaffe 5 undervannsbåter, men med utbruddet av 1. verdenskrig ble A-5 beslaglagt av tyske myndigheter før overlevering.
Båten fikk betegnelsen U A, og ble først benyttet i kystforsvaret, senere som skolebåt. I 1915 måtte undervannsbåtflåten fornyes og Stortinget godkjente anskaffelse av 6 undervannsbåter i tillegg til A-klassen. Det ble også fremmet forslag om anskaffelse av ytterligere 2 mindre kyst undervannsbåter (C-klassen), men beslutningen ble utsatt fordi UVB miljøet mente at de var for små til å kunne gjøre nytte for seg.
På grunn av at de aktuelle leverandører av undervannsbåter i Europa var involvert i den første verdenskrig, var man tvunget til å gå til USA for anskaffelse av nye båter.
Valget falt på lisensbygging av en amerikansk Hollandtype etter tegninger fra Electric Boat Company. Kontrakt på bygging av 6 B klasser ble inngått med Marinens Hovedverft i Horten som hovedleverandør.
To av skrogene ble bygget ved Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Thunes Mekaniske Verksted i Fredriksta d var underleverandør av hoved- og hjelpemaskineri.
Konstruksjonstegningene var fra perioden før første verdenskrig, byggingen tok lang tid og båtene var allerede umoderne da de ble operative.