Presentasjon av Bjørn Lundal

Bjørn Lundal har servert oss noen historier fra tampen av 2. verdenskrig. Her kommer først en liten presentasjon av Bjørn Lundal:

Bjørn mønstret på KNM Kinn (K-klassen) 11/4-1957.  Ble så frabeordret og tilbeordret KNM Utvær (U-klassen) 2/10-1957. Tjenestegjorde der til 7/5-1958 da han rykket opp til Kvartermester og ble beordret om bord i fregatten KNM “Garm”. Dermed var det slutt på ubåt-tjenesten.

Han fullførte i midlertid sin kontrakttid på 6 år med SMK og ble dimittert 16 april 1960. Siden har Bjørn bodd i Nord-Norge sammen med familien sin. Han har jobbet sivilt for forsvaret forskjellige steder nordpå til han gikk av med pensjon i 1994.

U-861

Av Bjørn Lundal

Jeg har ”ruget” på en historie i ca. 3 år nå, og lurt på om jeg skulle fortelle den. Grunnen er at det dreier seg om en tysk ubåt og en patrulje som skjedde i 1944 og 45. Det er vel ingen av oss som syntes at de tyske ”ulveflokkene” var av det gode og at dette ikke skulle snakkes eller skrives om.

Denne historien handler ikke om ”ulveflokken”, men om en enslig båt med en, kanskje, spesiell historie. Den viser kanskje først og fremst den galskap som ble vist fra tysk side da de allierte sto i Tyskland og likevel ble det snakket om ”den endelige seier” og business as usual der de fremdeles hadde overtaket. Det hører også med at det dreier seg om en besetning som tjenestegjorde i månedsvis om bord i en og samme patrulje. Jeg har selv tjenestegjort om bord i en ex-tysk ubåt og syntes at noen få dager om gangen var mer enn nok. Og da går vi til selve historien:

Den begynte med at det i NUF forumet var et innlegg om Trondheims havn under krigsårene. Og hvor Doras betydning ble etterspurt. Anmodningen kom fra en dame ved navn Agnes Dalgard. Hun la ved noen bilder der ett var av 2 ubåter som lå fortøyd utenfor en dokkport. Disse bildene har vel alle av oss sett flere ganger uten å reflektere noe spesielt. Denne gangen var ikke dette tilfelle.

Noen dager etter nevnte innlegg ble dette bildet på nytt utlagt i forumet og denne gangen med en kommentar. Dette ble gjort av en mann ved navn Tore Nordvik. Han gjør oss oppmerksom på at den båten som ligger nærmest kaien ikke er VII C klasse ubåt som er den typen som var stasjonert i våre farvann. Nei, det var en båt i UXD2 klassen, en større båt som tjenestegjorde i andre farvann.

Nordvik konkluderte med at denne båten antakelig var et krigsbytte som var seilt til Dora.

Jeg er nysgjerrig og driver med slektsforskning og syntes derfor at denne konklusjonen krevde litt mer verifisering og bestemte meg derfor for å prøve å finne ut hva som var fakta, og jeg fikk noen overraskelser da jeg begynte å ”grave”.  Jeg gikk inn på uboat.net hvor det meste om tyske ubåter kan finnes. Der søkte jeg på ubåt klasser og fant ut at det ble bygd bare 30 stykker av klasse UXD2 og da var det er enkel sak å skanne hvor disse befant seg 10 mai 1945. Og svaret ble U861.

Og da begynte overraskelsene å komme. Ifølge patruljeoversikten i uboat.net ankom U861 Trondheim 19 april 1945. OK, men hvor kom den fra? Jo, fra Surabaja i Indonesia????? Og den hadde brukt 95 dager på turen, lange distanser på snorkel, gått vest for Storbritannia/Irland og kollidert mede et isfjell øst av Grønland. Men likevel klart å kreke seg til Trondheim, nesten tom for drivstoff. Hva gjorde den i Indonesia og hvorfor turen til Trondheim.

Nå hadde jeg ”full tenning” og jeg fikk ”rullet opp” historien. U861 heiste kommando 2 september 1943 og skipssjef var kapt.ltn. Jurgen Oesten. Båten tjenestegjorde i ubåt flotille 12 og flotille 33. I tillegg var den en del av Monsun gruppen. Dette var en gruppe tyske ubåter som tjenestegjorde sammen med japanske ubåter med hovedbase Penang i Malaysia. Det forklarer Surabaja. Men det forklarte ikke turen til Trondheim.

Det går frem av uboat.net at U861 fraktet vitalt krigsmateriell og her finnes det flere beskrivelser. Tinn, gummi, zink og andre ting er nevnt, og da blir neste spørsmål: Var tyske ubåter frakteskuter?

Og svaret er ja. Det henger sammen med at frakt av materiell fra Østen til Tyskland, som tidligere hadde gått over land og med ordinære frakteskuter, nå var vanskeliggjort på grunn av de alliertes fremrykking i disse områder. Og derfor ble disse ubåtene benyttet. De ble strippet for alle offensive våpen og hadde kun ett par torpedoer igjen til forsvarsformål. Når det gjelder U861 og Trondheim kan en kanskje spørre; var Trondheim det egentlige målet for turen, eller var det kun fordi Norge var omtrent det eneste land der tyskerne hadde makten. Og, hvis det var Trondheim? Hvem skulle bruke det vitale krigsmateriellet? Det spørsmålet får stå åpent.

Til slutt vil jeg liste opp den siste patruljen U861 utførte.

Den seilte fra Kiel den 20 april 1944, gjorde en tur opp til Island og seilte deretter til Brazil hvor den ankom kysten utenfor Curitiba 24 juli 1944. Der senket den en båt og skadet en annen før den satte kursen østover, sør for Afrika og opp langs Madagaskar hvor den senket en båt. Deretter seilte den til Penang hvor den ankom 23 september, etter 157 døgn i sjøen. Det nevnes ingenting om forsyninger underveis. 1 november seilte den fra Penang til Singapore hvor den ankom 2 november. 3 november

Fra Singapore til Surabaja med ankomst 5 november. Det vel mest sannsynlig at den lastet om bord dette materiellet i de nevnte havner. I Surabaja ble den liggende til 15 januar 1945 da den satte kursen mot Europa. På dette tidspunktet var havnene i Italia, Frankrike og Tyskland på de alliertes hender og dette må de ha visst før U861 forlot Surabaja 15 januar, men likevel…….

Resten av historien ble jo nevnt i innledningen.. Det kan nevnes at U861 ble senket utenfor Nord Irland i mai 1945 ved operasjon Deadlight. Båten er blitt et populært dykkeobjekt. Dermed er historien om U861 fortalt, men likevel er det en ting som henger igjen ved Dora i de dager. Det påstås noen steder at den båten som ligger fortøyd ved siden av U861 er U995, altså KNM ”Kaura” som nå er museumsbåt i Tyskland. Uansett om det er sant eller ikke, så viser uboat.net ”-loggen” at U995 befant seg i Trondheim i mai 1945. Den ankom 28 mars 1945 etter en seilas fra Harstad, og hvorfor? Jo, for å montere snorkel!!! ” I mars 1945!!  Business as usual”.