Solveig holdt et timelangt foredrag om kvinners inntog i forsvaret, spesielt ubåttjenesten. Hun fortalte sin egen karrierehistorie, men kom også med refleksjoner over blant annet likestilling og kjønnsnøytralitet innenfor dette området.
Da Solveig Krey startet sin karriere var det ingen kvinnelige rollemodeller å støtte seg på og hun gikk opp sporene selv. Hun opplevde å bli tatt godt imot i ubåtvåpenet og følte seg aldri diskriminert. Solveig er opptatt av at kjønn ikke har betydning for hvordan oppgaver løses, men at man heller ser på løsningsorientering og gjennomføringsevne.
Det er menneskene som er viktige, men det å dyrke og hensynta mangfoldet og de forskjellige egenskapene er ikke forsvaret gode nok på ennå. Her nevner hun en så enkel ting som for eksempel å ha marsjstøvler i små nok størrelser.
Når dette er sagt er hun veldig tydelig på at kvinner må hjelpe hverandre, snakke med hverandre og backe hverandre opp. Det er vesentlig å ha et nettverk som kan ha fokus på slikt og hun er selv med i en mentor-ordning på 5. året, hvor hun bidrar med blant annet prepping til jobbintervjuer. Solveig er klar på at kvinner må ta sjansen når den byr seg og legge vekk den tradisjonelle tankegangen og tvilen. De må vite hva de vil og finne sin egen vei. Hun er like klar på at menn må være inkluderende og motiverende for å få bukt med den lave rekrutteringen av kvinner. Likeledes mener hun at ledelsen har mye ansvar for å gjøre det attraktivt for kvinner å stå i jobber i forsvaret, slik at de ikke forsvinner ut når utdannelsen er ferdig.
Etter at hun ble verdens første kvinnelige ubåtsjef i 1995 har det vært stor interesse for Solveig Krey. Media har henvendt seg fra mange nasjoner og hun har hatt oppdrag for forsvaret i så vel Afghanistan som i Frankrike.
Hun har aldri angret på sitt valg, det har vært krevende, lærerikt, morsomt og hun har møtt hyggelige folk. Det som har krevd aller mest så langt er det 24 uker lange sjefskurset som førte til at hun kunne bli skipssjef. Solveig sier det kom et kulturskifte da Ula-klassen ble innført. Et annet viktig poeng hun trekker fram er å «kjenne sitt mannskap» og «ta vare på folka sine», for å få det beste ut av de man jobber med. Hun avslutter med at det er svært viktig for fremtiden at man ser og plukker opp de unge som faktisk ønsker å jobbe i forsvaret.