Ubåtjakt i nord (sidedelt)

hydrofon.[1]  Med stor dybdeforskjell mellom ubåt og hydrofon, måtte avstanden vært enda mindre.  Selv om datateknologien har gjort at man er bedre i dag til å undertrykke og eliminere uønsket støy, så har ikke passiv deteksjon av ubåter klart å holde tritt med reduksjonen av støynivået på ubåtene, de russiske inkludert.  Utviklingen av aktiv sonar har vært bra, men det er ikke et system man i utgangspunktet ønsker å bruke i overvåkingsøyemed mot ubåter.  Denne figuren viser hvor liten forbedring i deteksjonsavstanden blir mot en mindre støyende ubåt i forhold til middels støyende ubåt når den teknologiske ytelsen til det passive sonarsystemet bedres.[2]


Med en støyende ubåt vil man med en normal sonar ha en deteksjonsavstand markert med C.  Med en forbedret sonar vil deteksjonsavstanden økes betraktelig til avstand merket D.

Med en mer stillegående ubåt vil man med en normal sonar ha en kort deteksjonsavstand merket A.  Med en forbedret sonar vil deteksjonsavstanden bare bli litt større, merket B.

Deployeringsmønster for sovjetiske/russiske ubåter i Nordflåten

En ubåtpatrulje kan deles inn i fire faser.  De er å forlate baseområdet, transitt til operasjonsområdet, operasjoner i tildelt område og returnering til base.  Ved avgang fra kai er det viktig for den russiske ubåtsjefen at det kan gjøres uten å bli oppdaget.  Det vil gjøre det lettere å forbli uoppdaget gjennom hele oppdraget.  Like viktig for Vesten er det å kunne registrere når den russiske ubåten forlater kai.  Det vil gjøre det lettere å holde kontroll med ubåten gjennom hele oppdraget.  Vesten bruker etterretninger, og spesielt satellittovervåking for å registrere når russiske ubåter forlater kai.  Satellittovervåking gir ikke kontinuerlig dekning, slik at fra russisk side er det viktig å bruke periodene uten dekning ved deployering.  Det vil også være en fordel å forlate basen om natten og ved overskyet eller dårlig vær. 


[1] William Perkins, «Alliance Airborne Anti-Submarine Warfare. A Forecast for Maritime Air ASW in the Future Operational Environment”, The Joint Air Power Competence Centre, Kalkar, Germany, June 2016, side 40

[2] Birkeland, side 217