på 700nm/1300 km, og som kunne avfyres neddykket. Hotel-klassen SSBN ble også utrustet med SS-N-5 Sark/Serb på 1960-tallet.
Tabellen viser en oversikt over de sovjetiske/russiske strategiske ubåtene i Nordflåten, med tilhørende missiler og deres rekkevidde.
Strategiske ubåter (SSB og SSBN)
Ubåt | Missiler | Rekkevidde | Merknader |
Zulu V | SS-N-1 Scud A | 80 nm/150 km | |
Golf I | SS-N-1 Scud A SS-N-4 Sark | 80 nm/150 km 320 nm/600 km | Noen med Scud A, andre med Sark |
Golf II | SS-N-5 Sark/Serb | 700 nm/1300 km | |
Hotel | SS-N-5 Sark/Serb | 700 nm/1300 km | |
Yankee I | SS-N6 Serb Forbedret utgave | 1300 nm/2400 km 1600 nm/3000 km | |
Delta I | SS-N-8 Sawfly | 4200 nm/7800 km | 12 missiler |
Delta II | SS-N-8 Sawfly | 4200 nm/7800 km | 16 missiler |
Delta III | SS-N-18 Stingray | 3500 nm/6500 km 4300 nm/8000 km | Flere stridshoder Ett stridshode |
Delta IV | SS-N-23 Skiff SS-N-23 Sineva | 4500 nm/8300 km 4500 nm/8300 km | Forbedret utgave |
Typhoon | SS-N-20 Sturgeon | 4500 nm/8300 km | |
Dolgorukiy I | SS-N-32 Bulava | 4600 nm/8500 km | |
Dolgorukiy II | SS-N-32 Bulava | 4600 nm/8500 km |
På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet utviklet Sovjetunionen de atomdrevne ballistiske missilubåtene av Yankee I-klassen. Det var de første sovjetiske ubåtene med missilene i skroget og ikke i tårnet. De fleste Yankee I som opererte fra Nordflåten ble utrustet med SS-N-6 Serb med rekkevidde på 1300nm/2400 km. En forbedret utgave ga en rekkevidde på 1600nm/3000 km. Med Yankee-klassen kunne Sovjetunionen operere strategiske ubåter med høy fart og missiler med økt rekkevidde som kunne avfyres neddykket. Den sovjetiske marinen kunne være en kontinuerlig trussel for både Europa og det amerikanske fastlandet, inkludert siloene for de amerikanske landbaserte ballistiske missilene.[1] I tillegg kunne multirolle- og angrepsubåtene være en trussel mot NATO-landenes maritime styrker og forsyningslinjene over Atlanteren. Sovjetunionen kunne nå iverksette angrep med kortere varslingstid enn tidligere. Dette var en av årsakene til at NATO etablerte Standing Naval Force Atlantic (STANAVFORLANT) under kontroll av Supreme Allied Commander Atlantic (SACLANT) i Norfolk i USA i 1968. Medlemslandene, inkludert Norge, bidro med ASW-fregatter, destroyere og logistikkfartøy på rotasjonsbasis. Fra midten av 1970-tallet utviklet Sovjetunionen strategiske ubåter med missiler som hadde rekkevidde på rundt 4300 nm/8000 km. De første var Delta-klassen som var «arbeidshestene» i mange år i den sovjetiske/russiske SSBN-flåten. Delta I ble utrustet med SS-N-8 Sawfly. Delta II fikk samme utrustning, men med 16 i stedet for 12 missiler. Delta III ble produsert fra begynnelsen av 1980-tallet og var utrustet med SS-N-18 Stingray. Delta III var den første sovjetiske ubåten med missiler med flere stridshoder som kunne styres mot
[1] Birkeland, side 82