
Historikk
Ula-klassen var i utgangspunktet et felles prosjekt mellom den norske, delvis franske og tyske marine etter initiativ i 1972, men tyskerne trakk seg ut i 1978, og Norge fortsatte utviklingen. Frankrike produserte sidesonarene til ubåten, Norge stod for skrog og angrepssystemer mens Tyskland produserte angrepssonaren. Komponentene ble satt sammen hos Thyssen Nordseewerke i Emden, Tyskland.

Da de ble satt inn i aktiv tjeneste, var Ula-båtene de eneste ubåtene i NATO som kunne angripe fiender kun ved hjelp av passive sensorer. Dette betyr at ubåtene ikke avhenger av aktive sensorer, som alarmerer fienden om deres posisjon.
I perioden 1983–1992 ble det levert seks båter fra Thyssen Nordseewerke. Ytterligere to var mulig å produsere, men i stedet ble noen av båtene i Kobben-klassen rekondisjonert og oppdatert – og siden solgt eller hugget opp.
På grunn av sine elektriske batterier og diesel-elektriske maskineri, er Ula-klassen blant de mest lydløse av verdens konvensjonelle ubåter, og de er meget enkle å manøvrere. Siden ubåtene er små, er de enda vanskeligere å oppdage for en eventuell fiende, og dette gjør dem også ideelle for operasjoner i trange og grunne kystområder. I den norske marinen ses Ula-klassen på som den mest kostnadseffektive og effektive av alle fartøyer.
Strategi
Tro til sin tid ble Ula-klassen utviklet for operasjoner av den typen man forventet var nødvendige under den kalde krigen. Som diesel-elektriske båter var deres hovedoppgave maritimt forsvar av egen kyst, særlig i grunne vann. Under den kalde krigen var Ula-klassen ment å skulle overvåke fienden til havs og langs kysten, kunne sette inn kommandosoldater og torpedere og ødelegge viktige skipsmål. Ula-båtene er avhengig av snorkling, noe som gjør dem sårbare om fienden har overflateradar, som kan oppdage metallobjekter. Fordi radar ikke kan se gjennom terreng, er dype fjorder, mange øyer og lignende norsk natur ment å skulle utnyttes av båtene til å forbli uoppdaget.

Operasjoner
Siden slutten av 2001 har flere Ula-båter tatt del i NATO-operasjonen Active Endeavour, som finner sted i Middelhavet. Ubåtenes oppgave er å innhente informasjon om skipstrafikken, og de har utmerket seg ved å være blant de mest effektive. Under operasjonen i det subtropiske klimaet ble et problem med kjølingssystemene oppdaget, og KNM «Ula» har fått en oppgradering som skal sørge for at temperaturene ikke blir for høye. Ytterligere to ubåter skal oppgraderes på liknende måte. Mellom 2006 og 2008 gjennomgikk ubåtene oppgraderinger.
